I Suveren Forakt

Bitter, fanget i kryssild

Kullkastet til mental ødemark

Intet lys i irrgangens ende

Hånet i de sjelløse blikk

aldri ute av fokus



Båret av en skjult agenda

født til blind lydighet



For deres guds skafott

forfekt hva ektefølt hat er lagd av



Innbrent i minnet i delirisk søvn

en båndlagt visjon av selvets tæren

Sannhet er en sølvhammer

innen rekkevidde



I sjelens eksil lar jeg bryte

Paradigmets lenker

Blant disse skygger

føles nå som en hjemkomst



All empati er fortrengt

Forkynn om undertrykkelse

Kompromissløst

hold stand, lynsj for fote



Pyroklastiske malstrømmer

skreller vekk livets grøde

som et offerlam

skamfert på Flammens alter



Med ryggen mot verden

I Suveren Forakt

slår jeg min tese i lammets skalle