Den Dag Kjen Aldri

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg nеr mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar,
eg høyrer deg nеr mitt hjarta bankar.
Du støtt meg følgjer pе ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Nеr nokon kjem og i klinka rykkjer,
d)er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;
eg sprett frе stolen og vil meg te,
men snart eg sig atter ende ned.

Nеr vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d)er du som gjeng der og tuslar;
nеr somt der borte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det mе vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d)er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og felelеt,
men endе best i min eigen grеt.