Det gaar en vei over fjellet

Det gaar en vei over fjellet
 Inn i de dype skogers savn
 Garder her led grusom skjebne
 Ved likbaal sørget mang en ravn

 Pesten trod den Norske mark
 Fra havn over land til annen havn
 Med tunge subbende skritt den seg
 Inn i de dype skogers favn
 Dauden i sort gjorde sjelen frossen,
 Gjorde huden veik under en norrøn himmel

 Det gaar en vei over fjellet
 Inn i de dype skogers favn
 Langsom vandring fører meg
 Inn i det dunkle skogsriket

 For aa finde en gard, eldet og forlatt
 Fra en ensom, sort og endeløs natt...