Den romantiske tragedien

Dørene glir opp, stig på
Du kan få lov å trykke på knappen
Heile veien opp i det blå
Velkommen til den tusende etasjen
Me har all verdens tid på oss nå
Du har så mange spørsmål og svar skal du få
Når du passerer kver etasje mot bakken i ekstase

Hold mi hånd fast, stå med di tå
Sånn som di mor, heilt ut på kanten
Og ikkje vær du redd, du har jo lov
Det svir alltid litt med klump i halsen
Åh,  om din far kunne sett oss to nå
Du er så tapper
Og du har heller aldri vært så vakker som nå
Tørk dine tårer og så
Lener du deg fram
Enda littegrann

Du lener deg fram
Du lener deg fram
Eg vett at du kan
Du vett at du kan

1000, 900, 800.....

Kjenner du det går bedre nå?
Det er som om ingenting er bak deg
Alt går i sakte kino og
Alt du har er rett framfor deg
Det er bare snakk om sekunder igjen nå
Hold fast mi hånd ut livet og sjå
At du og meg fortsatt holder hender i neste liv og
Du lener deg fram
Enda littegrann

500, 400, 300, 200, 100

Eg har alltid hatt lyst til å bli som deg når eg blir stor mor
Syns du nå at eg er blitt stor mor?