En krig å seire

Tornede veier hvor minner farer
od hviskes vekk
Forvitret som gammel stein
Aldri shulle vi legge det bak oss
Aldri skulle vi glemme
Det var allerede borte, slik en vandrers
totefar med tiden dor, og follede hender
var blodig sеret

De udodelige, De av slikt gammelt liv
som oss, salet til en siste ferd
for sе е fortrede for djervt et hjerte
tjent av sonners kamp og lidelse

Blomstrende yngel som lе der og ventet
Slik kraft vi tar og styrkes
Tatt av de som slipte vеr klinge
med fortvilelse og jamring

De stolte som reiste seg
og kastet ildfuglen
Som har tjent Han og seiret
De skygge som kastes fra Satans flamme
og kvalte de fro som tok form

Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit
Da Vi er av hans sorte storm
som la det bak oss for all tid
od alle de minner som kunne
reise et hjerte av lys

Og sе med natten vi sе lenge ventet pе
kosmos'krig
Der, var riket vi horte kalle, og som alltid sе

I kast med tusen drommer
slik vi har skapt det
Har var dod formet bilde
for oss a regjere...
Og slipt de vеpen som dypt vil skjжre
og aldri lege sеr

Vi plantet vеr fot og befridd oss fra lyset